[Startside]  [Årsmelding]

1. Bakgrunn

2. Praksiskonsulentordningen

3. Mål

4. Organisasjon

4.1 Organisering av prosjektet

A. Styringsgruppa

B. Prosjektgruppa

C. Prosjektleder

D. Praksiskonsulenter og samarbeidskoordinator

4.2 Nåværende organisering

5. Årsmelding SiR

5.1 Sammendrag årsmelding 1998

5.2 Årsmelding 1999

5.2.1 Prioriterte oppgaver

A. Epikrisen

B. Henvisningen

C. Praksisnytt

D. Telefontilgjengelighet

E. IT-basert kommunikasjon

F. PKO og sykehuslegene

G. PKO og primærlegene

5.2.2 Praksiskonsulentene

5.2.3 Samarbeidskoordinator

6. Årsmelding FiH

6.1 PKO mål

6.2 Oppstart

6.3 Arbeide

6.4 Praksiskoordinator, praksiskonsulentene og arbeidsområder

7. Erfaringer med ordningen og evaluering

Det er i ferd med å bli en økende forskjell mellom primærhelsetjenestens generalistkompetanse og den økende spesialiseringen på sykehusene. Dette forsterkes ved en rask medisinsk-teknologisk utvikling. Sykehusmedisinens oppgaver er inngripende diagnostiske og terapeutiske tiltak hos pasienter med akutte og alvorlige sykdommer, utredning og behandling av tilstander som krever spesielle ressurser og kompetanse, og i noen tilfeller også oppfølging av pasienter med bestemte sykdommer over en begrenset periode. Allmennmedisinen på sin side, er preget av forebyggende tiltak, tidlig diagnostikk og behandling og har det helhetlige, koordinerende og langsiktige ansvaret for oppfølging av majoriteten av de kronisk syke. (Forum for organisasjonsutvikling i sykehus: "Sykehusets samarbeid og samspill med pasienten og primærhelsetjenesten." Foreløpig utkast januar 2000).

Ulikheten mellom pasientpopulasjonen disse to delene av helsetjenesten betjener, gjør at kunnskap fra sykehusmedisinen ikke nødvendigvis har samme betydningen i primærmedisinen og lar seg overføre dit.

Kontakten mellom allmennlegene og spesialistene er dårligere fordi det etter hvert blir mange å forholde seg til. Det kan være vanskelig å vite hvem man skal kontakte når pasienten har en uklar og sammensatt lidelse. Sykehuset er i økende grad organisatorisk inndelt etter grenspesialiteter. I tillegg til grenseflaten mellom primærhelsetjenesten og sykehusene/spesialistene, har vi i økende grad fått problematiske grenseflater mellom sykehusets avdelinger og seksjoner. Mange pasienter som har behov for relativt enkle sykehustjenester i en kort periode, risikerer å bli lagt inn ved høgt spesialiserte avdelinger og kan bli gjenstand for utredning og behandling som er unødvendig omfattende

Ved overgangen mellom ulike omsorgsnivå, oppstår det i blant informasjonssvikt og andre problem som berører behandlingskvaliteten. God kontakt mellom allmennlege og spesialist er ofte avgjørende for at pasienten skal oppleve en helhetlig helsetjeneste.

Kommunikasjon og samarbeid/samspill, har til dels vært basert på tilfeldigheter og engasjerte fagpersoner i lokalmiljøet. Dette samarbeidet har ført til verdifulle bidrag (blant annet lokale prosedyrepermer), men har vært sårbart over tid, fordi det forutsetter stadig oppdatering.

På denne bakgrunnen tok fylkeshelsesjefen i samarbeid med Rogaland legeforening, sykehusene og fylkeslegen, våren 1997 et initiativ for å få etablert praksiskonsulentvirksomhet ved de somatiske sykehusene i Rogaland, etter modell fra Fyn i Danmark. Dette er en ny samarbeidsform mellom sykehusleger og primærleger med fokus på profesjonelt ansvar og forankring.

I Norge er en slik ordning utprøvd mellom primærlegetjenesten i Troms og Regionsykehuset i Tromsø. (Unni Ringberg/Terese Fors/Mai-Liss Larsen: Bruk av allmennpraktikere på sykehusavdelinger. Prosjektrapport mars 1999).

En eller flere erfarne allmennpraktikere, heretter kalt praksiskonsulenter, knyttes til kliniske sykehusavdelinger som rådgivere og brubyggere mellom legene i praksis og legene på sykehuset. Ordningen er ledet av en koordinator, heretter kalt samarbeidskoordinator. Denne ordningen skiller seg fra andre samarbeidsprosjekter ved at det opprettes en stilling som har som funksjon å arbeide med konkrete samarbeidstiltak mellom primærlegetjenesten og legetjenesten på den enkelte avdelingen. Det er et forsøk på å institusjonalisere samarbeidet mellom de to nivåene på en enkel og lite byråkratisk måte. Samarbeidsmodellen skal gi en tydelig struktur for et mer systematisk samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Målet for arbeidet i PKO er å styrke det pasientrettede samarbeidet mellom primærlegetjenesten og sykehusene i Rogaland (Sentralsjukehuset i Rogaland (SiR) og Fylkessjukehuset i Haugesund (FiH). PKO skal bidra til at pasienten opplever primærhelsetjenesten og sykehushelsetjenesten/spesialisthelsetjenesten som en helhetlig og forutsigbar organisasjon. I dette ligger:

- å bedre kommunikasjonen mellom avdelingene og primærlegene.

å medvirke til et sammenhengende behandlingsforløp og bidra til sikring av kvaliteten i dette.

å arbeide for at pasienten befinner seg på rett sted og nivå til rett tid.

å ta i bruk den IT-infrastrukturen som er under etablering i Reg-Nett prosjektet, og videreutvikle den til kommunikasjonsløsninger som understøtter økt kvalitet i pasientbehandlingen.

 

Fra oppstart 1.3.1998 og fram til 30.6.1999, var PKO organisert som et prosjekt forankret i Helse- og sosialetaten i Rogaland fylkeskommune og med økonomisk støtte fra Sosial- og helsedepartementet.

Fra 1.7.1999 har ordningen vært en fast del av virksomheten ved henholdsvis SiR og FiH og i sin helhet finansiert av disse institusjonene.

Prosjektet har hatt en styringsgruppe og en prosjektgruppe.

Leder i Rogaland legeforening Norvald Lundetræ, har ledet styringsgruppa, og spesialkonsulent Ingvill Skogseth har vært sekretær. De andre medlemmene har vært fylkeshelsesjef Helge Bryne (Inger Kari Nerheim i Helge Brynes permisjon), fylkeslege Geir Sverre Braut (Ole Mattis Hetta i Geir Sverre Brauts fravær), direktøren ved FiH ,Johannes Kolnes og sjeflegen ved SiR, Johannes Bergsåker-Aspøy.

Mandat:

Prosjektgruppa har vært sammensatt av sjeflege FiH Kjellfrid Laugaland, avdelingsoverlege FiH Lars Holst-Larsen, overlege SiR Arne Nysted, overlege SiR (nå avdelingsoverlege) Sverre Ulving, ass. Fylkeslege og kvalitetsrådgiver Ole Mattis Hetta, kommunelege Tor Aune, kommunelege Inger Skretting Opstad, kommunelege Eivind Vestbø, bydelsoverlege Ivar Halvorsen og allmennpraktiker Arild Kaisen.

Mandat:

Allmennpraktiker Dagfinn Carlsen har vært prosjektleder. Fra 1.3.1998 på timebasis og i halv stilling fra 1.8.1998 til 30.6.1999.

I prosjektperioden har det fra 1.9.1998 vært tilsatt 7 praksiskonsulenter i 5% stillinger ved SiR og fra 1.2.1999 4 praksiskonsulenter ved FiH.

Prosjektleder har vært samarbeidskoordinator ved SiR og fram til 1.2.1999 ved FiH.

Prosjektleder ansatte praksiskonsulentene og samarbeidskoordinator ved FiH i samråd med sjeflege og respektive overleger. Alle praksiskonsulentene er allmennpraktikere.

Disse har vært:

Marianne Svindland samarbeidskoordinator i 16% stilling ved FiH.

Praksiskonsulenter SiR: Asgeir Haugedal, Pål Hjorth, Randi Medhus, Inger Skretting Opstad, Olav Thorsen, Eivind Vestbø og Øyvind Ziesler.

Praksiskonsulenter FiH: Tor M. Aune, Torbjørn Egenberg, Tore Haaland og Eric Mills.

Før oppstart av ordningen, hadde praksiskonsulentene og samarbeidskoordinator et halvdagsseminar sammen med interesserte overleger ved de to sykehusene.

Praksiskonsulentene har månedlig 2 timer fellesmøte med koordinator og sjeflege.

Praksiskonsulentene har etter ønske deltatt på et dagsseminar for praksiskonsulenter og tilsvarende i Norge.

Prosjektperioden opphørte 30.6.1999 og PKO er fra 1.7. samme år, administrativt og økonomisk ført over til henholdsvis SiR og FiH. Samarbeidskoordinator er administrativt underlagt direktøren. Samarbeidskoordinator er praksiskonsulentenes nærmeste overordnede.

PKO har eget budsjett. Koordinator og konsulenter lønnes i l.tr. 55 og mottar i tillegg kompensasjon for egne praksisutgifter (tariff).

Praksiskonsulent Randi Medhus sluttet av arbeidsmessige årsaker 30.6.1999. De andre har fortsatt i stillingene sine. Prosjektleder har gått over i 20% stilling som samarbeidskoordinator ved SiR.

Prosjektperioden har vært kort. Praksiskonsulentordningen var i funksjon 10 måneder ved SiR og 5 måneder ved FiH. En har av den grunn funnet det hensiktsmessig at rapporten fortsetter som årsmeldinger for PKO SiR og PKO FiH.

PKO fikk fra starten av en svært positiv mottakelse på SiR. Mye av tiden gikk med til å gjøre ordningen kjent og til samtaler og samarbeidsmøter for å få kartlagt små og store problem og utfordringer.

Primærlegene observerer forskjeller i kvaliteter på epikriser og sykehusavdelingene ditto når det gjelder henvisninger. Fokus ble tidlig rettet mot dette. I samråd med sykehuset, valgte en å prioritere arbeidet for raskere, og for primærlegene mer målrettede, epikriser.

Gjennom utgivelsen av bladet Praksisnytt, tok PKO sikte på å få til et enkelt og hensiktsmessig bindeledd mellom legene og andre interessert i alle deler av helsetjenesten.

Forholdene så ut til å ligge til rette for en rask oppstart av elektronisk overførte epikriser og henvisninger. Det ble drøftet å knytte praksiskonsulentene til sykehusets Intranett.

Fra sykehusets leger ble det tidlig påpekt at det ofte var både tidkrevende og vanskelig å få telefonisk kontakt med primærlegene.

Epikrisen er av stor betydning for primærlegens oppfølging av pasienter med alvorlige og ofte kroniske sykdommer. Særlig innenfor omsorgen for pasienter med kroniske sykdommer, har sykehuslegene, spesialistene og primærlegene ofte et felles ansvar. Gode epikriser er med på å sikre kvaliteten i dette arbeidet. Gjennom epikrisen kan spesialisten gi råd om behandling og oppfølging av pasienten. Den gode epikrisen bidrar til enhetlige retningslinjer for håndtering av ulike sykdommer, og til en hensiktsmessig fordeling av arbeidet mellom nivåene.

Gjennom godt samarbeid har legene ved SiR og i PKO arbeidet ut en ny mal for innhold i epikrisen, der det er lagt større vekt på den informasjonen primærlegen trenger for å gjøre en bedre jobb. Denne var klar allerede i juni. Implementering i sykehusets elektroniske journalsystem har tatt uforholdsmessig lang tid. Det synes fremdeles ikke som om "ny epikrisemal" er godt nok kjent i alle avdelingene.

Kvalitetskoordinator ved SiR har, i samarbeid med PKO og berørte avdelinger, utarbeidet et nytt skjema der lege og sykepleier lager en felles utskrivingsrapport. Denne skal erstatte "foreløpig epikrise" og sykepleierrapporten. Rapportskjemaet er prøvd ut på to medisinske sengeavdelinger. Endringer er gjort og den vil bli presentert for alle avdelingene 14.2.2000. Nåværende system, der lege og sykepleier rapporterer hver for seg til sine respektive mottakere, har av og til ført til misforståelser på viktige områder, så som medisinering.

Tilsvarende arbeid med henvisningen er fremdeles på et forberedende stadium og ventes sluttført første halvår 2000. Praksiskonsulentene drøfter problemstillingene med sine avdelinger. Hensikten er å få laget en samordnet og kortfattet framstilling av opplysninger som er viktige når henvisningen sendes poliklinikk eller sengeavdeling.

Innføring av den nasjonale henvisningsblanketten har gått tregt også i SiR-området. Sykehuslegene har ulike oppfatninger av nytteverdien av blanketten. Primærleger som har tatt blanketten i bruk, har gode erfaringer. PKO vil legge denne henvisningsblanketten til grunn i det videre arbeidet.

Meldingsbladet Praksisnytt er foreløpig den eneste måten vi når en samlet legestand på.

Praksiskonsulentene og samarbeidskoordinator har brukt mye tid i dette arbeidet. Noen av sykehuslegene har levert betydningsfulle bidrag, noe vi er svært takknemlige for.

Erfaringer så langt, viser at bladet i stor grad blir en kommunikasjon fra SiR og PKO til primærlegene. Vi har ikke vært flinke nok til å motivere for bidrag den andre veien.

Praksisnytt sendes alle legene i distriktet og til helseadministrasjonen i kommunene for videre distribusjon til andre interesserte. Praksisnytt fordeles til alle sykehuslegene og til en rekke andre nøkkelpersoner i sykehuset. Praksisnytt er lagt ut på sykehusets Intranett.

Gjennom Praksisnytt vil vi særskilt belyse de problematiske grenseflatene der fordeling av arbeidsoppgavene mellom sykehuset, praktiserende spesialister og primærlegene i distriktet er uklare. Vi ønsker at avdelinger og poliklinikker profilerer seg . Dette vil være et viktig bidrag til påvirkning av primærlegenes henvisningspraksis. Slik kan vi bidra til en fornuftig, og for pasienten rettferdig, utnytting av ressursene helsetjenesten rår over, uavhengig av forvaltningsnivå og pasientens bosted.

Vi ønsker at SiR gjennom Praksisnytt sender ut enkle oversikter som viser kapasitet og ventetid for å få gjort ulike undersøkelser og inngrep. Det tar tydeligvis tid å få etablert databaser der primærlegen kan hente ut slike opplysninger. I påvente av disse, ville enkle oversikter være til stor nytte for pasient og primærlege.

Arbeidet med IT-baserte kommunikasjonsløsninger går seint. Telefonen er, sammen med henvisninger og epikriser, et viktig bindeledd mellom legene ute og inne. Arbeidet med etablering av en oppdatert elektronisk telefonkatalog med opplysninger om primærlegenes offisielle og "hemmelige" telefonnummer, telefaks, E-post og korrekt adresse, er godt i gang og ventes sluttført tidlig i år 2000. Fylkeslegen har vært til stor hjelp i dette arbeidet.

Mangelfull kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten bidrar til at ressurser ikke blir utnyttet optimalt, prioriteringer blir vanskelige og flaskehalser oppstår. IT-løsninger vil kunne bedre kommunikasjon. Slik vi ser det i PKO, må det være i pasientens interesse at behandlere på alle nivå har nødvendige og korrekte pasientopplysninger tilgjengelige, slik at kvaliteten i behandlingen blir så sikker som mulig.

Å ta i bruk IT-infrastruktur har vært en av hovedmålsettingene for arbeidet i PKO. Dette har så langt vært en skuffelse. Arbeidet med elektronisk overførte epikriser og henvisninger har stoppet opp. Praksiskonsulentene har ikke fått adgang til sykehusets Intranett fra kontorene sine. Det har til nå ikke vært mulig å etablere hjemmeside for PKO under SiR. Utplasserte EDI-servere på legekontorene har så langt bare ført til ekstra utgifter i form av dyre serviceavtaler med industrien.

PKO har foreslått et prøveopplegg med E-post mellom interesserte leger ute og inne. Dette forutsetter at innholdet i sendingene ikke kan knyttes opp mot person.

I PKO ser vi det som sterkt ønskelig at fylkeskommunen og sykehusene utarbeider en IT-handlingsplan for den elektroniske kommunikasjonen med primærhelsetjenesten.

Kommunikasjonen med sykehuslegene er gjennomgående god. Hittil har den i stor grad skjedd ved at praksiskonsulenten aktivt oppsøker sykehuslegen. I mindre grad fra sykehuslegen initiativ for drøftinger med oss. Hvorfor er det slik? Er det fordi at:

sykehuslegene opplever små problem i forhold til primærlegene?

sykehuslegene har resignert og tenker at "ting får være som de er"?

hverdagen er travel og ikke organisert slik at den gir rom for denne arbeidsmåten?

sykehuslegene er ikke vant med å tenke at primærlegene er en ressurs?

Praksiskonsulenten har hittil hatt faste frammøtetider. Kanskje bør noe av arbeidstiden nyttes til å oppsøke de "rette møteplassene" (fora som allerede er etablerte og der vesentlige ting drøftes og formelle og uformelle beslutninger tas).

Det er ønskelig at praksiskonsulentene får kontaktleger i avdelingene og at disse får avsatt tid til arbeidet som ordningen fører med seg (avdelingslegens ansvar). Bruk av fokusgrupper bør drøftes.

PKO har i samarbeid med kvalitetskoordinator planlagt kurs for assistentleger våren 2000. Tema: Pasienten i fokus. Hvordan samarbeider første- og andrelinjetjenesten? Felles introduksjonskurs for sykehusleger og primærleger bør drøftes. Tema: Slik gjør vi det her hos oss. Dette vil kunne bli et bidrag i arbeidet for kvalitetssikring i behandlingskjeden (samarbeidsprosjekt med fylkeslegen?).

PKO har ikke god nok kontakt med primærlegene. Dette er kanskje den største utfordringen i kommende år. Noen av primærlegene synes at PKO i for stor grad "går ærend" for sykehuset og stiller ensidige krav til legene ute.

Praksiskonsulentene har "delt " kommunene mellom seg og har i ulik grad tatt kontakt med legene i sine områder.

Bruk av internett og hjemmeside for PKO, vil lette kommunikasjonen med en del av allmennlegene.

Det er ønskelig at PKO og SiR i fellesskap får tildelt en time på etterutdanningskurset vår og høst. Slik vil vi 2 ganger årlig nå 90-110 allmennleger! Initiativ er tatt.

Faste samarbeidsmøter med blanding av fag og sosial aktivitet drøftes.

Praksiskonsulent Randi Medhus, Stavanger, sluttet ved utgangen av prosjektperioden. Vi takker for arbeidet hun har lagt ned. De øvrige praksiskonsulentene har fortsatt i faste stillinger ved SiR. Ordningen er utvidet med en stilling. Fra 1.1.2000, er staben fulltallig.

Praksiskonsulenter ved SiR og arbeidsområder:

Pål Hjorth, Sandnes Barneavdelingen

Olav Thorsen, Stavanger Kvinneklinikken

Inger Skretting Opstad, Hå Kirurgisk avdeling

Ole-Kristen Zweidorf, Sola Øre-Nese-Hals avdelingen

Øyeavdelingen

Øyvind Ziesler, Randaberg Ortopedisk kirurgisk avdeling

Plastisk kirurgisk avdeling

Asgeir Haugedal, Time Medisinsk avdeling: Hjerteseksjon og lungeseksjon

Eivind Vestbø, Finnøy Medisinsk avdeling: Øvrige seksjoner

Hudpoliklinikken

Ruth Midtgarden, Stavanger Hemato-onkologisk avdeling

Nevrologisk avdeling

Praksiskonsulentene og samarbeidskoordinator har månedlige fellesmøter for rapportering og drøfting av framdrift og måloppnåelse. På fellesmøtet deltar sjeflegen og kvalitetskoordinator.

Praksiskonsulentene har stor frihet i arbeidsopplegget sitt.

Det vises ellers til avsnittet om prioriterte oppgaver.

Samarbeidskoordinator er:

Dagfinn Carlsen, Klepp 

Kontakt med administrasjonen

Kontakt med serviceavdelingene

Redaktør av Praksisnytt

Bindeledd til institusjoner og andre utenfor sykehuset

Navneskiftet fra "Praksiskoordinator" til "Samarbeidskoordinator" har skjedd i det stille og uten formell godkjenning.

Samarbeidskoordinator har en fast arbeidsdag i uka ved sykehuset. Større fleksibilitet vil bli tilstrebet med tanke på frammøte i etablerte samarbeids- og styringsorganer. Dette vil optimalisere muligheten for å få gitt informasjon og for påvirkning i beslutningsprosesser.

Samarbeidskoordinator har erfart at PKO har stor nytte av samarbeidet med sykehusets kvalitetskoordinator.

PKO er nå inne i det andre hele driftsåret. Tiden bør nå være moden for utarbeiding av en forpliktende handlingsplan for den videre virksomheten. Den gamle erfaringen om at "Ting Tar Tid", kan nok en gang bekreftes.

Samarbeidskoordinator har merket seg at generalplanarbeidet for sykehuset er satt i gang. Hvordan er primærhelsetjenesten tenkt trukket inn i dette viktige arbeidet?

PKO er opprettet i Rogaland etter modell av tilsvarende ordning i Danmark (oppr. Fyn),

på bakgrunn av gode erfaringer med ordningen, hvor allmennpraktikere er ansatt i deltidsstillinger ved sykehusavdelinger. Tilsvarende ordninger, med noe ulike benevnelser, men nokså like intensjoner og målsettinger, er også opprettet ved andre sykehus rundt om i Norge, blant annet på Stord og i Tromsø.

* bedre det pasientrettede samarbeidet mellom primærlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten

* bedre kommunikasjon mellom avdelingene og primærlegene

* sikre et sammenhengende behandlingsforløp

* sikre at pasientene behandles på rett nivå

* medvirke til kvalitetsutvikling og en hensiktsmessig ressursutnyttelse

4 praksiskonsulenter ved medisinsk (+nevrologisk), kirurgisk, barne og gynekologisk avdeling FiH ble tilsatt i febr-99, først som prosjektansatte, men fra 01.07.99 som fast ansatte ved FiH, Rogaland Fylkeskommune, med 8 timer pr måned for hver konsulent.

Praksiskonsulent ved ØNH- og øyeavdeling er opprettet, men hittil ikke ansatt.

Praksiskoordinator startet 01.05.99, med 6 timer pr uke, med konsulent-tilknytning til røntgen- og laboratorieavdeling, i tillegg til funksjon som koordinerende ledd mellom sykehusledelsen og praksiskonsulentene.

Praksiskonsulentene har hatt regelmessig kontakt med sine respektive avdelinger, og har begynt å arbeide med ulike problemstillinger. Det er også laget presentasjon av de enkelte avdelingene, sendt ut i Praksisnytt-FIH.

Praksiskonsulentene har også hatt noe kontakt med kolleger i distriktet, ved generell info i møtesammenheng, og direkte vedrørende spesielle saker (via brev/telefon).

Aktuelle saker har vært (og vil fortsatt være): utarbeide rutiner for oppfølging av spesielle pasientgrupper, forbedre henvisnings- og epikriserutiner, oppdatere telefonnummerliste ved AMK, samt gi generell info om avdelingenes virksomhet.

Praksisnytt-FIH er kommet ut med 8 utgaver, sendt til (forhåpentlig) alle leger i distriktet, samt lagt ut på FiH-Intranett.

Praksiskonsulentene har hatt 7 fellesmøter, de 2 første sammen med praksiskoordinator i Sør-fylket, Dagfinn Carlsen.

Noen av praksiskonsulentene var deltakere på kurs for praksiskonsulenter i Stavanger 16.09.99, og praksiskoordinator deltok også på skandinavisk koordinatortreff 17-18.09.99.

Marianne Svindland, Haugesund Praksiskoordinator

Tor M. Aune, Karmøy Praksiskonsulent Medisinsk avdeling

Torbjørn Egenberg, Tysvær Praksiskonsulent Kvinneklinikken

Tore Håland, Ølen Praksiskonsulent Kirurgisk avdeling

Eric Mills, Etne Praksiskonsulent Barneavdelingen

Prosjektet vurderes så langt som vellykket, selv om enkelte deler (IT) ikke har utviklet seg som planlagt og forventet. 1. juli 1999 gikk ordningen med praksiskonsulenter ved sykehusene i Rogaland over fra å være et prosjekt til å bli en fast ordning. PKO er nå en etablert del av Sentralsjukehuset i Rogaland og Fylkessjukehuset i Haugesund sin faste virksomhet!

Fylkeslege Geir Sverre Braut har tatt på seg arbeidet med evaluering, og følgende plan er lagt til grunn:

Hovedmålene for evalueringen:

1. Er prosjektet realisert i samsvar med planen?

2. Hva har vært problematiske forhold?

3 Hvilke forhold må det arbeides videre med i tiden som kommer?

Elementer i evalueringen:

Til punkt 1:

Dette blir hovedsakelig en deskriptiv del. Poenget der blir å gå gjennom dokumentasjonen og å sjekke ut om de planlagte stukturer er etablerte og i funksjon slik som forutsatt. Dette blir i det vesentlige ivaretatt gjennom sluttrapporten.

 

Til punkt 2 og 3:

For å klarlegge dette, vil det bli gjort to spørreskjemaundersøkelser: En til allmennlegene i Rogaland og en til alle avdelingsoverleger i fylket.

 

Etter spørreskjemaundersøkelsene vil det bli en runde med et dypere intervju av ti allmennleger og ti avdelingsoverleger.

Metodisk grunnlag for evalueringen:

Organisatorisk aksjonsforskning på kvalitativt metodisk grunnlag, jf. Meyer J. Using qualitative methods in health related action research. BMJ 2000;320:178-81.

Tidsplan:

1. Ferdigstilling av rapport til Sosial- og helsedepartementet 1.3.2000.
2. Utsending av spørreskjema. – april 2000.
3. Retur av spørreskjema. – mai 2000.
4. Arbeid med svarene. – juni og juli 2000.
5. Dybdeintervju. – juni og juli 2000.
6. Ferdig evalueringsrapport – august 2000.

[Startside]  [Årsmelding]