|
Nr. 6 Årg. 1 11. mars. 2008 |
Praksisnytt
Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordningen Allmennpraksis Sykehus Spesialistpraksis
|
|
Tilbake | Førre nummer | Neste nummer
|
Papirutgåve av Praksisnytt nr. 6 årgang 11 i PDF-format
For å kunna lese PDF må du ha Acrobat Reader. Denne kan du lasta ned fritt, sjå sida for nedlasting. |
Screening av trombofilitilstander
(f. eks. faktor V Leiden / aktivert protein C resistens)
De siste års forskning har vist protrombotiske tilstander hos mange pasienter med venøse tromboser.
Noen er genetiske, som for eksempel faktor V Leiden / APCR (hyppigst, prevalens ca. 5 % i skandinavisk befolkning), mangel på protein C, protein S, antitrombin III.
Ervervet trombofili er antifosfolipid syndrom hvor det kreves bl.a. positiv prøve på Lupus antikoagulans eller Beta-2-glukoprotein 1 antistoffer.
Vi bruker disse prøvene for å undersøke pasienter som har fått påvist idiopatisk dyp venetrombose (DVT) før fylte 50 år. Prøvene mtp. antifosfolipid syndrom tas alltid (også etter fylte 50 år) ved nyoppstått venøs trombose.
Bakgrunn for kunnskap om tromboserisiko ved APCR
APCR påvises hyppigere hos pasienter med trombose enn i normalbefolkningen. Ut fra dette funnet har en kalkulert hypotetisk risiko som er knyttet til APCR. Dette er en indirekte måte å bestemme tromboserisiko knyttet til denne faktoren.
En direkte metode kunne være en studie der APCR hos 1000 friske personer ble målt, og hvor en forventer 5 % positive svar. Hele kohorten måtte følges prospektivt med tanke på DVT med eller uten APCR tilstede. En slik undersøkelse er pr. i dag ikke publisert. Vi har derfor ikke grunnlag for å anbefale screening på APCR. Måling av APCR uten trombose i sykehistorien er derfor usikkert med tanke på å vurdere tromboserisiko hos denne bæreren.
Det foreligger en prospektiv studie av asymptomatiske bærere av APCR med 9 tromboembolier pr. 1564 observasjonsår. Årlig insidens av DVT beregnes da til 0,58 %. Disse tallene gjør det lite sannsynlig at en oppnår noen helsegevinst ved screening for APCR.
2 screening indikasjoner
Konsekvens: Tromboseprofylakse i DVT-risikosituasjoner hos denne slektningen.
Konsekvens: Informasjon om økt tromboserisiko, relativ risikoøkning ca x 4 ved APCR, mer ved de andre trombofilier.
(Dersom ukjent årsak hos 1. grads slektning, screenes både APCR, AT III, Prot. C og Prot. S)
| Peter Meyer | Asgeir Haugedal |
| Overlege KBK | Praksiskonsulent |
|
Samhandlingsutvalget for Stavanger
Universitetssjukehus
og kommunene i sjukehusets nedslagsfelt
inviterer til Fagdag
om demens 02.04.08 kl 10.00-15.00
Målgruppe:
helsepersonell i 1. og 2. linjetjenesten som arbeider med utredning,
behandling og omsorgstiltak, dvs. leger, sykepleiere, ergoterapeuter,
m.fl.
Påmeldning på nett på
www.sus.no/kurs |
Henvisninger av pasienter med skulderplager til ortopedisk poliklinikk
Konservativ behandling er førstevalg:
Erfaringsmessig skal de aller fleste pasienter med skulderplager ikke opereres. Indikasjon til kirurgi er avtagende med alderen og komorbiditet må alltid vurderes. Generelt sett innebærer konservativ behandling:
Unngå aktiviteter som fremprovoserer plagene
NSAIDS
Fysioterapi/ manuell terapi
Vurdering/ behandling hos fysikalsk medisiner
Kortisoninj. ved bursitter/ tendinitter
Rehabiliteringsklinikken har en fysikalsk medisiner på Lassa som gjør vurderinger og gir konservativ behandling til pasienter med skulderplager.
Aktuelle tilstander som kan opereres:
Impingementsyndrom:
Operasjon er aktuelt hvis konservative tiltak ikke har gitt effekt etter 6 mnd. Vanlige røntgen-bilder er tilfredsstillende for å vurdere type acromion. Det er kun ved type II og III det er aktuelt å vurdere operasjon. MR er ikke nødvendig.
Rotatorcuffruptur:
Det er ikke uvanlig at personer over 40-60 år har en degenerativ rotatorcuffruptur i mer eller mindre grad. Disse opereres vanligvis ikke. Dersom det foreligger en traumatisk ruptur på en allerede eksisterende degenerativ ruptur, kan en del pasienter ha mye plager initialt. Ved persisterende plager utover 3 måneder er operativ behandling aktuelt.
MR eller ultralyd er kun påkrevd ved mistanke om traumatisk ruptur.
Instabilitet i glenohumeralleddet:
Ved multidireksjonell instabilitet er man svært tilbakeholden med kirurgi og anbefaler konservativ behandling, gjerne hos spesielt interesserte fysioterapeuter/ manuell terapeuter.
Første traumatiske skulderluksasjon skal behandles konservativt. Operativ behandling kan være aktuelt ved ytterligere luksasjoner. Sjansen for residiverende skulderluksasjoner etter første gang luksasjon avtar med alderen. MR er ikke påkrevd da operasjonsindikasjonen er avhengig av klinikken. Vanlig røntgen er tilfredsstillende.
| Kåre Revheim | Pieter Oord | Knut Vassbø |
| Avdelingsoverlege | Overlege | Praksiskonsulent |
| Kir. Ort. Avd. | Kir. Ort. Avd. | Kir. Ort. Avd. |